lørdag 30. januar 2010

Bloggrekke om det å bli utbrent, og veien tilbake.

Jeg har fått en del spørsmål om hvordan det har vært å være utbrent, hvordan jeg har klart å komme meg i studie og delvis tilbake i arbeidslivet igjen.
Det jeg kan si er at det er en lang og tung jobb. Og media og politikere er ikke akkurat på parti med oss som prøver å komme tilbake. Media og politikere er heller ikke på parti med de av oss som må forbli utenfor arbeidslivet. Det er uendelig tungt å stå utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre tid, og stadig bli minnet om at man egentlig ikke er verd noe... Slik føles det iallfall når en sliter med å godta sine nye rolle som "ikke-arbeidende". Det legges ekstra byrder på våre skuldre. Statistikk sier også at har en vært utenfor abeidslivet i 6 måneder så har man mindre sannsynlighet for å komme tilbake i yrkeslivet igjen. Men hvis en kan ha mulighet til å kjempe seg tilbake i jobb, så er det en lang vei å gå. Og denne veien må en ofte gå alene. Det er manglende støtte og oppmuntring å få fra det offentlige hjelpeapparatet.
I denne perioden har jeg hatt mye støtte fra familie og venner og fra min fantastiske lege. DER har det vært mye støtte å få. Jeg er ydmyk takknemlig for det.
Jeg har laget en bloggrekke om min utbrenthet og mitt forsøk på å komme tilbake i jobb igjen.

Om å innse at man er utbrent og kampen tilbake.Jeg ser 3 år tilbake.
Om å innse at man er utbrent . Del 2.
Om å innse at man er utbrent og kampen tilbake. Del 3.


I tillegg har jeg blogget om:
Nå går det mot lysere og bedre tider... håper jeg.
Om oppfølging av oss på attføring.
Jeg er egentlig ikke integrert.
Hvordan oppleves det å være sykmeldt når "alle" sier det er rent for mange sykmeldt.

Dette kunne jeg skrevet masse om, men da vil det bli for privat. Så velger å gjøre det på denne måten, og håper det kan være til hjelp for noen.

Nå venter jobben med å finne veien videre.


.

7 kommentarer:

  1. Bra skrevet! Du er modig som skriver om dette - skjønner det må være litt tøft :-)
    heier på deg!
    Elsa

    SvarSlett
  2. Å tusen takk Elsa, så koselig du tok deg tid til å lese det! Det er tøft, men følte det var viktig å skrive også, både for å bearbeide, og for å kanskje sette ord på noe noen andre kjenner seg igjen i.

    SvarSlett
  3. Så utrolig viktig at du skriver om dette! Stå på og lykke til videre :D

    SvarSlett
  4. Det er godt å sjå at du er så modig som du er! Det er ein tøff periode du har vore gjennom, ingen tvil om det. Eg er glad for at du delar det med oss!

    SvarSlett
  5. Tusen takk for tilbakemeldinger både Betta og Ochalacesrlavie, det varmer! :)

    SvarSlett
  6. Hei. :) Jeg søkte litt på nett etter "utbrent" og fant din blogg. Jeg skal ta meg tid til å lese igjennom det du har skrevet, det er fint å få erfaringer fra andre. Fikk "diagnosen" nå, og syns det er tungt, men vet samtidig at jeg ikke må gi opp. Takk for at du deler!

    SvarSlett
  7. Lykke til med veien tilbake Annie!

    SvarSlett