fredag 2. desember 2011

Ta deg tid til å nyte en kopp te.

”Om å nyte en god kopp te”,

fra boka ”NÅ, tilstedeværelse i hverdagen”

av Michael de Vibe og Ragnar Karem.


Du må være fullstendig våken og tilstede for å kunne nyte teen.

Bare ved å være oppmerksom på nåtiden, er hendene

i stand til å føle den behagelig varmen i koppen.

Bare i nåtiden kan du kjenne aromaen og glede deg

over den søte og delikate smaken.

Hvis du grubler over fortiden eller bekymrer deg

for fremtiden, vil du gå glipp av opplevelsen ved å

nyte en god kopp te.

Du vil se ned i koppen, og teen vil være borte.

Slik er det også med livet.

Hvis du ikke er fullstendig tilstede i nåtiden, vil du

se deg rundt og oppdage at det er borte. Du vil ha mistet

følelsen, aromaen, gleden og skjønnheten ved livet.

Det vil virke som livet løper fra deg.

Fortiden er historie.

Lær av den og la den ligge.

Og fremtiden er ikke her enda.

Legg planer for den, men kast ikke bort tiden med

å bekymre deg for den.

Bekymring er bortkastet.

Når du slutter med å gruble over det som allerede

har skjedd, når du slutter med å bekymre deg over det

som kanskje aldri vil skje, da først vil du være tilstede

i øyeblikket.

Det er da du vil begynne å oppleve gleden ved å leve!


----Thich Nhat Hanh---



fredag 22. juli 2011

Mimring rundt et melkespann.


Jeg fant fram et gammelt melkespann, – så litt på det,
– tenkte tilbake på tiden da det var i bruk på gården der jeg vokste opp.
Jeg har båret en del slike spann for å tømme opp i en større melketank i melkerommet.
Jeg tømte spannet for regnvann, satte det ned på bakken, og DA kom det.
Ja, da slo lukten mot meg av varm, nymelket melk fra gården der hjemme.
Lukta var jo selvsagt ikke der, men den var der i mitt minne.




Jeg tok melkespannet,
– vasket det, og plukket noen enkle blomster,
satte de i melkespannet,
og ga melkespannet den heder det fortjente.


tirsdag 5. april 2011

Som en nyfødt kattunge.


Du fikk høre du måtte klare deg mer selv nå.
Vi sa du var dyktig og kunne mestre mye.
Men dere må ikke glemme meg svarte du.
Du sa du følte deg som en nyfødt kattunge,
en nyfødt katt som enda ikke har fått åpnet øynene
Du sa at du hadde begynt å åpne øynene litt,
men kunne ikke se helt klart enda,
Så du ba oss igjen om ikke å glemme deg,
du trengte enda hjelp....
Du trengte hjelp til øynene dine var helt åpne.
Med øyne åpne kunne du klare alt alene.
Men ikke enda....