Kommunikasjon.

Jeg snakket om kvadrater,
du så for deg rektangler.

Jeg snakket om sirkler,
du så for deg ovaler.

Jeg snakket om busker,
du så for deg trær.


Jeg vet at du trodde at du forstod
hva du syntes jeg sa,
men jeg er ikke sikker på at du forstod
at hva du hørte,
ikke var hva hva jeg mente..





.

Gjør så godt du kan og det er godt nok...

Jeg har mimret mer over tiden på AiR, som jeg også gjorde i sist innlegg. Jeg lyttet nettopp til en avslappingsøvelse, da kom jeg til å tenke på tiden med avslapping på AiR. Vi hadde det ofte etter trening, eller ved å høre på cd i smågrupper eller individuelt. Det var i sær en frase som gjentok seg , og som jeg har tenkt mye på. Slik som: " I denne avslappingen skal du gjøre så godt du kan, -- og det er godt nok..."

Det føltes så godt å bli minnet om det flere ganger, at jeg kunne gjøre så godt jeg kunne, og at DET faktisk var godt nok!





Denne kan jeg også slappe av til....og det kan gjøre ..... bare ved å puste rolig...., høre god musikk.....og se fine bilder. Det er godt nok.


.

Når noen går med en på veien.

Jeg har mimret litt for meg selv den siste tiden. Tankene har reist av gårde til ukene jeg tilbrakte på Attføringssenteret i Rauland for drøye 2 år siden. Det var 5 flotte uker. 5 uker med meg selv i sentrum. Det var som å leve i en boble. Alt annet utenom AiR det eksisterte knapt. Jeg var helt og holdent tilstede på AiR. Samtidig som jeg var tilstede så jobbet jeg med ting som hadde vært, - og med ting som skulle komme. Hva skulle jeg bli når jeg ble "stor" og frisk igjen? Hvordan skulle jeg takle livet bedre? Det var uker med gode dager og med jobbige dager. Jeg husker så godt det sykepleieren sa i avskjedstalen sin til oss. Hun takket for at hun hadde "fått lov å gå et stykke sammen med oss på veien". Det var så godt sagt syntes jeg da, og det synes jeg fortsatt. De som var der gikk et stykke sammen med oss i en litt tung tid. Og det var godt å få lov til å oppleve!

Litt mer fra AiR kan du lese her: Stillhetens tanker.

Cosmo forteller om inntrykk fra besøksuka.

"Neimen Svein ligger du utpå veranden og holder på med noe rart, jeg kan godt hjelpe deg. Jeg kan nok klare å olje eller hva det er du gjør jeg."

" Jeg øver meg på å ballansere oppå her, litt vanskelig, men øvelse gjør mester."

"Er jeg flink nå?"


"Nå har jeg lært ballansekunsten, så nå kan jeg "vakte" akkurat som Trixie gjorde og som Leah Marie gjør når hun er på besøk. Det at jeg bjeffer både på biler, folk, blomster og fugler, det gjør vel ingen ting. Jeg vil jo bare passe på dere!"



"Slitsomt med så mye "vakting", nå må jeg sove litt på kuputa."



"Og så måtte jeg bade, snakk om uflaks. Kan ikke forstå det, gned meg jo bare litt i den gjødeslen dere ga til blomstene, det luktet vel ikke så ille vel."



"Nå vil jeg ha litt privatliv, du har tross alt nettopp vakset HELE meg bestemor, og jeg blir egentlig litt genert av slikt."



"Det tar på dette besøkslivet, og ikke har jeg Smule å leke med heller, så nå må jeg hvile litt".


.

Tiden kommer så altfor fort.

Tiden går og den går, eller kanskje jeg skal si slik folk sier i mange andre land: At tiden kommer... I såfall føler jeg tiden kommer så altfor fort for tiden. Det er så mye jeg skulle ha gjort, som jeg ikke får gjort, og det stresser meg. Derfor har det også vært litt mer stilt her på bloggen i det siste. Jeg har hatt en del skriveprosjekter på andre hold, og forbereder meg også til siste eksamen som er under 3 uker unna. Derfor føles det som jeg har gått tom for ord her på bloggen. Men "slik er det bare nå", prøver jeg å si til meg selv, og håper det gjør at jeg kan slappe litt av.

Det som igjen stresser meg er det at når jeg får litt for mye å gjøre, og tiden kommer litt for fort, kjenner jeg den ekle tunge slitenhetsfølelsen komme. Den slitenheten som var der så altfor ofte når jeg slet med utbrenthet. Men jeg prøver å overbevise min fornuft med at den ikke er lik likevel, for da lammet den meg, og gjorde at jeg var sliten dag etter dag, mens nå er jeg sliten litt

av en dag. Men den rare kroppen klarer ikke helt å være enig med følelsessiden i dette. Den slår allarm når jeg blir sliten. Da reagerer jeg med kraftig hodeverk og kvalme, slik som før. Men det går raskere over, mye raskere. Og i og med at eksamen kun er 3 uker unna vil dette gå bra, det er jeg sikker på. Men disse forbaksede tankene de er der, jeg vil ikke bli så sliten, jeg vil være i farta igjen som før. Og igjen snakker jeg med meg selv, og sier: Jo denne gangen går det også over, og tiden kommer også med de gode opplevelsene etter eksamen er ferdig og alt med jobbtanker er over. Det vil ordne seg, for det ordner seg jo for snille jenter... :)
. Hvis du vil se flere bilder, så har gubben og jeg laget en bildeblogg som du finner her.

Tanker om det som var, det som er og det som kommer.

Jeg mimrer over dager som var

Jeg lever dagen som er

Og drømmer om dager som kommer

Jeg kan ikke endre på det som var

Jeg kan bare leve livet som er

Og håpe på livet som kommer

Det jeg har levd må jeg prøve å legge bak meg

Det jeg lever det er nå

Men jeg kan likevel drømme om det som kommer

Det som har vært - vil alltid prege meg

Det som er nå, det lever jeg

Og det som kommer vil jeg ha tro på skal bli godt

Jeg kan ikke endre på det som var

Jeg kan bare leve her og nå

Og drømme om dager som kommer

Grip dagen

Carpe Diem