Noen tanker rundt at Polen er nest nederst på listen som Norge er på toppen av.

I sist blogg skrev jeg "Kan vi stole på hverandre eller er vi på vei til å miste hverandres tillit"? Utgangspunktet var den Europeiske undersøkelsen om hvilke lands innbyggere som var mest tillitsfull...ellers minst skeptisk, eller mest naive om du vil. Der kom Norge best ut. Og jeg trakk også inn sykelønnsordningen som en del nordmenn nå ser ut til å utnytte. Kanskje er vi ikke så naive, eller ikke så mye å stole på lenger....

I denne Europeiske undersøkelsen ser jeg at Polen er på nest siste plass. Jeg har noe kjenneskap til Polen og polakker. Jeg trives godt i Polen og han mange Polske venner. Når jeg har vært på reise i Polen, så har jeg opplevd å bli snakket til i butikker av butikkpersonell som har bedt meg lukke igjen vesken min ordentlig når jeg har gått ut av butikken. For de syntes jeg gikk så "vågalt" med vesken min litt åpen. Der holder man vesken godt inn til seg. Og går iallfall ikke med den litt åpen, slik som jeg og mange andre nordmenn sikkert ville ha gjort her i Norge.

Jeg har også en annen opplevelse med polakker i forhold til "det å bli stolt på", det er en uttalelse en polsk venn av meg kom med. Det gjaldt at han ville vi skulle komme på ferie til Polen. Jeg sa jeg ikke hadde så mye ferie igjen det året. Hvorpå han sier: "Men har du brukt opp hele kvoten at sykedager da? Har du ikke noen dager igjen der?" Jeg sa: "Men de dagene er jo hvis jeg blir syk, kan jo ikke reise på ferie de dagene!" "Det kan du vel", sa han" du har jo krav på dagene dine!" Denne samtalen har jeg tenkt en del på etterpå, den viste meg at den tilliten vi bygger på i Norge, den er ukjent for mange fra andre land. Det er ikke fordi de er kriminelle, men fordi de ikke er vant til å tenke at de skal stole på systemer og på folk. De er i utgangspunktet skeptiske til å stole på systemer. Slik er det også når vi sitter ute i hager i Polen. Hvis vi skal gå vekk fra stoler og bord, ryddes de vekk. Her hjemme lar jeg de stå ute. Det samme med klær, de må taes inn eller henges slik at ikke de kan nåes fra utsiden. Systemet er lagt opp på en helt annen måte. Og de har har heller ikke stor tiltro til at ting skal bli som politikerne lover. Vi i Norge har vel heller ikke grunn til å håpe at alt blir gjort som de sier, men mer blir gjennomført som blir lovt av politikere her enn i Polen. Og vi opplever heldigvis sjelden at politikere kan kalles korrupte, noe som dessverre er mer vanlig i Polen.

Det er heller ikke bare i forhold til politikerne det er korrupsjon eller bestikkelser. Det er ikke mer enn få år siden jeg vet at en ung jente ikke fikk komme inn på Universitet hun hadde søkt på i Polen, selv om hun bestod opptaksprøvene og hadde gode karakterer, - grunnen var at hun ikke hadde foreldre som kunne betale for at hun skulle beholde sin plass på lista. Hun mistet sin rettmessige plass og kom ikke inn på Universitetet. Det er også vanlig hvis man har bekjente på sykehus, at pårørende gir gaver til sykehuspersonell i form av kaffe, sjokolade eller likenede. Det virker som det er helt vanlig at man må passe på seg selv, ikke stole på at man skal få sine rettmessige behov og rettigheter tilfredsstilt uten å "bestikke" de som styrer og bestemmer. Og er det noe en har rett til, så skal det brukes, er det kanskje en slik tanke som er i ferd med å bre seg noe blant oss i Norge også?

Kommenter gjerne dette innlegget!



.