Hvorfor ikke "meg" men "dem"?

Jeg har mange ganger tenkt på Hvorfor jeg ikke sitter på en fortauskant og tigger, Hvorfor jeg ikke er avhengig av heroin, Hvorfor jeg bor i Norge og slipper å være redd for å bli forfulgt, bli slått og voldtatt. Hvorfor jeg kan spise meg mett hver dag. Hvorfor jeg slipper å være flyktning? Hvorfor er det ikke "meg" men "dem" som opplever dette?

Det er mye urettferdighet i verden, - i Norge,- i nabolaget mitt. Og noen ganger virker det som det er så lite forskjell som skal til for at noen klarer seg og noen klarer seg ikke. Og hva utgjør den lille forskjellen i livet? Hva skal til for at jeg ikke kom på et annet spor i livet, et spor som førte til en kald og våt fortauskant i stedet for til denne varme sofaen med stearinlys på bordet og fyr på peisen, som jeg opplever nå? Var en av grunnene at jeg var bevisst å velge riktig, eller var det tilfeldigheter? Jeg har ofte sagt jeg har trodd på "åpning og lukking av dører", at veien blir til mens man går. At jeg blir ledet dit jeg skal. Ja, kanskje det.. Men ikke alltid lett å tro det heller. For hvorfor skulle noen bli ledet til fortauskanten, eller bli født i et fattig land hvor lykke er å få seg mat før de skal legge seg for kvelden.

Hør denne sangen på Spotify: Anne Grete Preus med "Hele verden inni et lite skjell". Den sier mye om det jeg mener her...

Det er bare å innse det er mye urettferdighet i verden, men jeg kan kanskje bety en forskjell?
Jeg kan være en som er med å gjøre det litt lettere for noen. Jeg kan gi et smil, jeg kan også gi et bidrag på annet vis. Men det aller viktigste det er å gi av seg selv, være den som betyr det lille ekstra, ved at jeg viser at jeg ser "de".

Det er mange som trenger å bli sett. Jeg trenger også å bli sett, og ved å se andre blir vi også sett, og det gjør godt. Etter at jeg hadde mitt "dypdykk i arkivene", ble utbrent, møtte veggen eller kall det hva du vil, så tror jeg at jeg har blitt mer opptatt av å se "de andre", og gi "de" iallefall litt av meg selv, uten å tenke på at "de" tar hele hånda. Vi trenger alle å gi og ta i mot bekreftelse.

Les også om "Den betydnignsfulle andre"
og om "Hjertets to deler, en for å gi og en for å ta i mot"



Kommenter gjerne bloggen.



.