Kan vi stole på hverandre eller er vi på vei til å miste hverandres tillit?

Jeg har hørt på nyheter, lest på nett og i aviser om at vi i Norge igjen topper en kåring. Denne gangen i en Europeisk undersøkelse angående om vi stoler på andre mennesker, og det gjør vi altså i Norge! Fire av fem nordmenn sier de stoler på folk flest. En kan jo velge om en vil være stolt av det eller ikke. Det er jo godt at vi har tiltro til folk, men det må ikke bikke over til naivitet.

Noe som kan bidra til at vi har tiltro til folk flest kan nok henge sammen med at vårt samfunn er bygd på likhet og likeverd. Vi har ikke hatt noen adelsklasse som har bygd opp forskjeller, derfor har vi mindre forskjell på fattig og rik hos oss enn i mange andre land,. Vi har vært noenlunde på likefot med hverandre i dette landet, og av den grunn også kanskje stolt mer på hverandre opp igjennom historien. Vi har også lite korrupsjon, og er vant til at det som blir sagt til oss, og tiltrodd oss, det har vært sant og vært til å stole på.

I de samme medier som jeg har lest om det med at vi er tillitsfulle....eller naive, har det også i de senere dager vært mye skriving om sykelønnssystemet vårt. At vi er mer syke enn før, blir fortere hjemme hvis vi føler oss litt uvell i kroppen. Da kan en jo spørre seg om det har med å gjøre at det å stole på, og det å bli stolt på, ikke er så viktig lenger. Er dette som kommer fram i undersøkelsen noe som er i ferd med å endre seg? Er vi ikke syke når vi blir borte fra jobb? Prøver vi bare å lure vår arbeidsgiver, og hvorfor skjer så dette? Begynner vi å bli mer mistroiske, bli litt mindre naive, tar oss mer til rette? Misbruker vi andres (vår arbeidsgivers) tillit? Og vil en slik undersøkelse om noen få år vise at vi endrer oss, at vi er ikke så naive og tillitsfulle lenger...Det er det bare tiden som viser. Men et tankekors er det?

Legg gjerne igjen kommentar! :)


.