onsdag 14. oktober 2009

Hjertets to deler: En for å GI og en for Å TA I MOT.

Tidligere i mitt liv skjedde det ting, som gjorde at jeg ikke lenger kunne jobbe i mitt opprinnelig yrke som førskolelærer. Jeg måtte omskolere meg, og det er jeg i full gang med nå. I prosessen for å komme videre trengte jeg hjelp av ulike hjelpeapparat. Noe fungerte dårlig, men heldigvis fungerte også mye bra. I den prosessen har jeg også kontakt med folk i hjelpesystemet som er av utenlandsk opprinnelse. Det som jeg opplevde som mest positivt var en i hjelepesystemet med utenlandsk opprinnelse som stod på veldig på mine vegne. Denne personene bidro mye for å hjelpe meg til å velge rett, og finne ut av ting. Jeg uttrykte min store takknemlighet til denne personen pr mail, og sa at det var til stor hjelp. Jeg følte virkelig jeg ble tatt på alvor. Da fikk jeg en utrolig mail tilbake. Den vil jeg dele her. Jeg har anonymisert den, så den ikke kan spores tilbake til hvem avsender er, forøvrig er innholdet det samme.

"Tusen hjertelig takk for de fine og hyggelige ordene du har skrevet til meg. Det jeg har gjort er en del av et menneskets og en hjelpers ansvar og oppgave. Jeg har gjort det fordi jeg er et menneske og en hjelper som skal gjøre slik jeg har gjort, og kanskje enda mer og enda bedre. Jeg gjør dette fordi mennesker vi omgås kan vi ikke overse, vi er avhengig av hverandres oppmerksomhet, kjærlighet, "brysomhet", omtenksomhet, varme, og anerkjennelse. Vi har behov for å elske og å bli elsket. Vi må dele vårt hjerte i to deler, den ene delen skal ha ansvar for å GI varme, glede, kjærlighet og anerkjennelse til de vi omgås, og den andre delen skal ha ansvar få å TA IMOT alle disse gode, menneskelige egenskapene. Når du skriver disse takkeordene til meg, og jeg skriver dette til deg, blir jeg da glad fordi jeg føler da at begge to delene av mitt hjerte har gjort sin oppgave. Da må jeg takke deg for at du ga meg denne muligheten, nemlig å gjøre aktive begge delene av mitt hjerte. Tusen hjertelig takk for det!


Når jeg mottok den mailen, måtte jeg lese den mange ganger. Jeg forstod at ting kan sies på så uendelig mange måter, og denne måten ga meg nye tanker.




.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar