Drømmene til Fattige og rike.

Når jeg leste Mustafa Can sin fortelling om sin mor, ble jeg veldig fascinert av hvordan han klarte å gjengi morens tanker, selv om han selv følte han kjente henne for dårlig. I boka "Tett inntil dagene", forteller han også om sin samtale med sin tante i Tyrkia, en samtale for å finne ut mer om sin da avdøde mor. I den samtalen blir Can satt på plass og får høre at "det landet" (Sverige), har gjort at han har fått så mange skrullete tanker og spørsmål i hodet. Men han får nå svar på en del han lurer på. Når han spørrer sin tante om hva slags drømmer moren hadde, så sier tanten at drømmene til den rike og mette og drømmene til den fattige og sultne ikke er de samme.
Den mette drømmer stadig om finere mat å fylle magen med.
Den sultne drømmer om en tilstrekkelig stor gryte med suppe for å mette sin egen og barnas tomme mager.
Den rike drømmer om neste utflukt.
Den fattige drømmer om når den neste hviledagen skal komme.
Den rike drømmer om de flotte jobbene barna skal få når de vokser opp.
Den fattige drømmer om at barna skal få vokse opp.
Så sier tanten til Can: "Din mor drømte om at ingen flere barn skulle dø! Det var det hun drømte om, det var det jeg drømte om, det var det alle kvinnene og mennene i landsbyen drømte om: Liv!"
Mor til Can hadde nemlig født 15 barn, hvorav 7 døde i sykdom, tanten hadde mistet 10 barn, så det var ikke noe rart at drømmene var slik.
En kan jo også lure på hvorfor de fikk så mange barn. Men som mor til Can også siteres for i boka: "I min generasjon fikk vi lære at den kvinnen som avviser fruktbarhetens velsignelse og ber om ufruktbarhetens forbannelse - hun bryter Guds bud".
Moren forteller også at hun fikk ikke lov å hvile hverken etter fødsel eller etter å ha mistet noen av barna, livet måtte gå videre, det skulle jobbes både på jordene og i huset. Hun fikk høre fra de eldre i landsbyen at hun hadde ingen rett til å føle seg trett og føle behov for hvile om dagen i hennes alder. Så da var det vel bare å bite tennene sammen, svelge noen kameler, ikke tenke tilbake men bare tenke framover og håpe og drømme om liv.
Disse tankene kan også sammenlignes med det jeg har skrevet om i bloggen " Turister og omstreifere".