"Hos oss snakker vi norsk"...eller??

I det norske samfunnet føler jeg at morsmål er lite verdsatt, i sær hvis det er et lav-status-språk. Det virker som vi tror at det ikke er mulig å kunne holde flere språk fra hverandre og lære nye og utvikle "gamle" samtidig. Men det er det faktisk! Og tro det eller ei, men ca halvparten av verdens befolkning bruker mer enn ett språk daglig, dvs at nær flertallet av oss i verdensmålestokk er flerspråklige. Og da klarer flesteparten av oss å bruke, lære nytt og utvide flere språk, selv om vi kanskje ikke tror det.

Barn som kommer til skolen i Norge kan bli møtt med replikker som: "hos oss snakker vi norsk", det er ulovlig å snakke sitt morsmål. I vår det ble et tema på en videregående skole i Vest-Agder, der ungdomsrådet ville forby innvandrerne å snakke morsmål, for de norske elevene ikke skjønte om de snakket stygt om de.... Dette var et skikkelig gufs fra fortidens fornorskingspolitikk av samer.

I Norge har et innvandrerbarn rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge vanlig opplæring i skolen. Der synder skoler og kommuner vil jeg mene. For her kommer økonomien inn, og den er ikke god i de fleste kommuner. Og hva er "tilstrekkelig kunnskap"? Selv om det følger penger med til noe støtte, så brukes ikke de alltid til elevenes beste. Mange lar seg lure av at innvandrerbarna lærer seg raskt norsk. De lurer oss med ganske god flyt og god uttale i sitt muntlige språk. Jo, de lærer nok raskt et dagligspråk, men de fleste har likevel ikke den basen inne som norskspråklige barn har med seg fra hjem og barnehage. De kan snakke greit nok med jevnaldrende, men det er noe helt annet å skulle tilegne seg et fag i tillegg på et nokså fremmed språk. Det beste hadde da vært og fått forklart og utdypet fagene på sitt morsmål, evt på norsk i andrespråksperspektiv, før de lærte om det på norsk. Fått åpnet faget eller teksten på en måte, slik at det ble lettere å lære det nye sammen med de øvrige norsktalende. Når eleven ikke har noe kjennskap til emnet fra før, blir det mange nye ord å lære, som ikke brukes til daglig, i tillegg til at de helst skal lære om et nytt emne. Man kan da si: "Når Ali lærer norsk, lærer Gro det som står i læreplanen. Når skal Ali lære det som Gro lærer?" Her har altså Ali nok med å lære seg de nye ordene på norsk, mens Gro allerede kjenner til de fleste ordene, så hun kan konsentrere seg om å lære faget. Det er viktig å vite at tilegnelsesprosessen i faglige emner går raskere når språkene bygger på hverandre, altså både norsk og morsmål. Innvandrerelevene får da en god språklig base på morsmål og norsk, noe kun på et av språkene og noe på begge, dette gjør at de bli gode til å resonnere og utforske i læringsprosessen sin, ved at de lærer seg teknikker for å overføre begrepene de har til språklige uttrykk på flere språk. De får en kreativ læremåte. Forskning sier faktisk at har man lært 2 språk, er det lettere og lære språk nr 3 og 4 osv...Det er ingen mental begrensning. En annen forskning viser at når barn lærer flere språk parallelt får de en mer kreativ utvikling, de bruker begge hjernehalvdeler mer aktivt enn enspråklige.

Forskning i USA sier også at de innvandrerne som skårer best ved utgang av videregående skole, er de som har fått tospråklig opplæring gjennom hele skoletiden. Derfor mener jeg det er en god investering å gi innvandrerelever tospråklig opplæring. Det er også en ressurs som Norge som land kan få bruk for i framtiden, det å ha en innbyggergruppe som behersker mange språk, det er en ressurs som en bør verdsette!

Det har også vært kritikk av at foreldre snakker morsmål til barna, men det er viktig at foreldre og barn kommuniserer på morsmålet. Morsmålet er det språket foreldrene kan best, og det er på det språket barnet bør få sin støtte fra foreldrene. Dette kan det leses mer om på bloggen "Morsmål er det viktig?"

Til slutt vil jeg konkludere med å pstå at flerspråklighet er en viktig ressurs!