En smak av vår og lysere tider.

Sitter ute
Sola varmer
Hører fuglene synge vårsanger
Hører det drypper fra taket
Snøen smelter
Hører mopeden kjøre på veien
Hører sprut fra bildekk på snøsnmeltevåt veibane
Kjenner grillukt i nesa
Skal smake på nygrilla kylling snart
En smak av vår og lysere tider...






.

Mine Knekkebrødoppskrifter.

Nå ble plutselig bloggen min en oppskriftsblogg, til en variasjon, men det kommer ikke til å bli noen vane...
Her kommer knekkebrødoppskrift i 2 varianter, som noen av dere etterlyste.

Knekkebrødoppskrift nr 1, Ellinors variant.

2 dl sammalt rug.

2 dl lettkokt havregryn.

2 dl havrekli.

2 dl sesamfrø.

2 dl solsikkekjerner.

1 dl linfrø.

1 dl kruskakli.

1,5 ts salt.

7 dl vann

Alt blandes i en bolle. La stå og svelle i 15 min.

Ha alt sammen på 2 stekeplater med bakepapir. Deles opp i ruter før du steker det.

Stekes ved 180 grader i 45 minutter, helst i varmluftskomfyr. Åpne døren til stekovnen hvert 15.minutt slik at damp slipper ut. Tørkes ved 100 grader i 30 minutter til, eller lenger hvis nødvendig. De skal bli helt tørre.

Disse passer greit med litt ost eller syltetøy.

Knekkebrødoppskrift nr 2, Gunhilds variant.

200 g solsikkekjerner
1dl linfrø(50g)
1dl sesamfrø(50g)
2,25 dl kli (50g)
2ss fiberhusk (Lindros, kjøpt på helsekost).
1ts salt
litt søtt
5dl vann

Bland alt i en bolle og la det svelle litt,(15-30min). Bre det utover bakepair på to plater gjerne med en slikkepott og rut opp med pizzahjul eller annet som en kan dele det med.
Stek begge platene samtidig på varmluft 160g i 1t og 10 min. La platene bytte plass to ganger underveis.
Snu dem med forsiden inn. Når du gjør det så får du også luftet ut litt fukt underveis.

Denne varianten er en sprøere variant enn nr 1.

.

Min egen naturlige værstasjon.

Vil gjerne vise fram min egne naturlige værstasjon.
Værstasjonen min heter Rhododendron.
Den brer ut og folder sammen sine blader alt etter hvor varmt, -eller kaldt det er ute.
Denne naturlige måten å ta vare på seg selv på fasinerer meg. For ved å folde bladene tett inntil kvistene verner den seg mot frost.
Rhododendroen min står på utsiden av soveromsvinduet. Når jeg drar gardinene til side om morgenen, kan jeg dermed se om det er mange kuldegrader i dag, eller om det er en mildere morgen. Fasinerende synes jeg.

Her viser rhododendroen at det er minus 15 grader. Bladene har pakket seg godt inn mot stammen.


Her har vi minus 10, rhododendroen har sluppet bladene litt, men bare litt..fra stammen.


Her er det også minus 10, -et nærbilde.



Her er det minus 5 --- og snø faktisk, også kjekt å se når en lukker opp vinduet:)

Her har det klart å bli 0 grader, og bladene har åpnet seg litt mer.

Her er det sommer og sol og pluss 20 grader, Rhodondedroen strutter av vellvære i sola under soveromsvinduet mitt.





.

Med håp om pluss i lufta uten hukk på pila og slettes ikke is i rubben!

Når man jobber med voksne som skal lære norsk, tror jeg at man blir ekstra obs på språkets mange utfordringer. Både knyttet til ord som kan bety flere ting, til våre metaforer og ord og uttrykk generelt og ... spesielt.

Vi kommer opp i mange situasjoner, hvor vi må prøve å forklare de språklige utfordringene så godt vi kan. Slik som når vi skulle ha Fastelavensbollefest. Da var deltakerne med og bakte boller. Bollene skulle legges på fat og settes på bordene. De fikk også beskjed om å fylle boller med krem, slik at hvert bord fikk hver sin bolle med krem.... Ble det forvirrende tro? Ja det ble det... For de bollene som skulle på fat, var bakte boller, mens de bollene med krem, faktisk denne gangen var glassboller, slik at hver og en kunne forsyne seg med krem fra en bolle hvis de ville ha krem til bollene...Men man lærer av slikt også.

Det kan også være noen som har kontakt med folk som har spesielle talmåter Det var ei som kjente ei dame som var glad i å reise til Danmark med båt. Men hun kunne ikke dra når det var "hukk på pila"... dvs stiv kuling.. En annen kunne fortelle om at han hadde fått beskjed om å være forsiktig med å gå på isen på vannet, for det var "pluss i lufta".... altså varmegrader..
Ikke lett dette med disse talemåtene, og da er det ikke langt til "is i rubben" heller, som noen var plaget med i OL.

Håper nå at vi snart kan spise boller mens det er "pluss i lufta" uten "hukk på pila" og slettes ikke med "is i rubben"!



.

Fremdeles opptatt av "vi" og "de".

Har nettopp lest Inger Anne Olsen sin kommentar i Aftenposten: "Stikk hvis du ikke trives". Der skriver hun om det å høre til, men samtidig ikke høre til. Slik mange muslimer nok opplever, der de stadig får høre at de er til bry, at de mener noe som er galt å mene og at de er uønsket i Norge. At de må innordne seg. For "de" er jo ikke som oss, eller er de det...? "De" kan bare stikke hvis "de" ikke er fornøyd. Det er da jeg lurer på, som det også skrives i kommentaren i Aftenposten: Hvilke andre av oss nordmenn får beskjed om at vi bare kan stikke hvis vi ikke er fornøyd her. Mange av disse er nemlig like mye norske statsborgere som "oss".

I det siste har jeg latt meg provosere av utsagn jeg har overhørt knyttet til islam-debatten. Og det er utsagn som at :
-"de er jo ikke vant til å oppføre seg vet du, de tror de kan mene hva de vil".... hmm.. ja mene kan vi vel i et demokrati med ytringsfrihet eller..?
- "de er vant til at de bare kan skyte hverandre der de kommer fra, det er greit så lenge de bare skyter hverandre, men stakkars de hvis de skyter våre"... Da jeg hørte dette utsagnet, ble jeg helt klam og kvalm... Hvem sier at "våre" liv er mer verdt enn "deres".. Jeg blir rett og slett redd og lei meg av slike utsagn, hvorfor skal vi mene at våre liv er mer verdt?

Det samme oppleves når det har skjedd noe katastrofalt som jordskjelv, flyulykker eller andre katastrofer i utlandet. Da er ofte det store spørsmålet i media om det var nordmenn der... Ja vi vil vel alltid ønske det beste for våre, det er vel naturlig. MEN likevel oppleves det nok vondt for de som mister sine, om de pårørende er normenn eller ikke. Alle ønsker vi vel det beste for oss selv og for våre uansett hvor vi er og hvem vi er. Jeg skulle ønske at "vi" og "de" snart kunne bli "oss"!

Les også:
Litt tanker om vi og de.
Litt mer om vi og de.




.

Ta først på deg din egen oksygenmaske før du hjelper andre!

Sist helg var jeg på flytur til Warszawa. Vi hadde en koselig helg der.
Jeg satt på flyet og flyvertene skulle gå gjennom sikkerhetsforskriftene. Det var nok ikke så mange av oss som fulgte med. Men de gjennomførte sine opplysninger på engelsk og på polsk. Plutselig merket jeg at fulgte med. Men jeg fulgte med på en litt annen måte. For jeg så plutselig for meg oksygenmasker som kom ned fra hyllene. Jeg gjorde som de sa, tok på meg en selv, før jeg skulle hjelpe de andre. Da slo det meg plutselig; det er jo faktisk det jeg har gjort i 3 år nå. Jeg har vært sykmeldt, rehabilitert meg selv og vært på yrkesrettet attføring, for å komme i arbeidslivet igjen. Men i alt dette så har fokuset mitt til nå vært ganske egoistisk. Jeg ville først få nok oksygen selv, til å kunne bidra litt mer i den andre verden som ligger der ute. Men når dette stod på som verst, var det viktig for meg å få lov til å få lov å bruke tid på å ta på meg oksygenmaska selv først, og få lov å puste i den en stund. Slik at jeg ble klar til å kunne være mer til stede for andre, og det håper jeg å være klar for nå.





.

"Jo takk, det går fortsatt bra med meg!"

Jeg har fått mange hyggelige, støttende og positive kommentarer på de siste blogginnleggene mine om det å være sykmeldt, på attføring, på utsiden av yrkeslivet og om veien tilbake til jobb. Flere har også kontaktet meg for å høre hvordan det nå føles, om det føles like godt og om jeg fortsatt får energi av å jobbe?
Nå er det søndagskvelden. Jeg har hatt en hjemmehelg med litt lesing av fagplaner og metodiske veiledninger til min vikarjobb, og en del avslapping, tur i finværet og kos (les massasje). Nå gleder jeg meg til en ny jobbe-uke. En ny uke som jeg vet blir aktiv, både med studiet og med jobben, men som jeg nå tørr tro at jeg skal komme meg greit gjennom uten å at det skal tappe meg for så altfor mye krefter.


Det som gjorde meg mest fornøyd sist uke, var egentlig det at selv om jeg var utrolig sliten onsdags kvelden med en voldsom hodepine, så hjalp det med en litt ekstra lang natts søvn. Jeg klarte å ta meg inn igjen. Det var faktisk utrolig deilig å kjenne.
Tidligere når slike slitenhetsperioder kom, kunne de "lamme" meg i dager og opp til uker. Men nå var det over i løpet av en natt. Så ting endrer seg, og det er jeg så takknemlig og glad for.
Så jeg ser fremdeles lyst på livet. Derfor folkens: "Jo, takk det går fremdeles bra med meg. Og igjen vil jeg si: Tusen takk for støtte og oppmuntring!"

Og jeg går videre inn i framtiden med et lyst og åpent sinn... :)



.