Med ønske om en God Jul for ALLE!

Det er jul snart.
Jeg tenker generelt mye, - litt for mye vil noen hevde. Tenker på fortid, nåtid og framtid. Og jeg tenker enda mer i førjulstiden og juletiden. Tenker gode tanker og litt triste tanker. Tenker på hvordan folk har det, og skulle ønske at alle hadde det godt!

Jeg tenker på barn jeg har kjent gjennom mange års arbeid i barnehagen. De fleste er jeg trygg på har det godt, men jeg vet at noen sliter. Tenker på om noen av de fikk det bedre etter foreldre ble fratatt omsorgen, eller om hvordan de har det når de fortsatt "fikk bli" der de bodde. Det hender jeg ser noen av de på gata, får lyst til å spørre, "har du det bra?"

Jeg tenker på innvandrere, som jeg nå jobber med,- hvordan opplever de vår overflodsjul? - Den jula de opplever mest fra utsiden? Vi lager julelunch med de,vi lager juleverksted med de, vi viser de julepynt og juleblomster og lærer de litt om norsk jul. Men likevel det er ikke "deres" jul.
Jeg kan kjøpe nesten "alt" jeg vil, reise nesten "hvor jeg vil"...i allefall i innvandrernes målestokk, men er vi lykkeligere av den grunn? Og hva er lykke for oss og for de?
Jeg spurte en nydelig 6-barnsmor om hun skulle besøke sin eldste datter i juleferien? Datteren har 2 barn og bor 5 mil fra sine foreldre. "Nei", sier mor, "vi må bare kjøpe mat og kose oss hjemme. Vi har ikke penger til bussbillett for oss alle". Hun smiler til meg med sitt gode nydelige smil. Jeg får lyst til å holde rundt henne, jeg må blunke vekk en tåre. Dumme meg som spurte om slikt! Når skal jeg lære? Jeg får lyst til å ta de i bilen og kjøre de milene til datteren med den familien. Men så er det de andre som har det på samme måte, jeg er så redd for å gjøre forskjell. Jeg er så redd for "samene i plenen"...som Odd Børretzen synger om... Alle vil ha , alle vil kreve, eller vi de det?

Jeg hadde med meg en "mini-gave" med hjememlagde julekort til "mine" innvandrere. De fikk det og ble veldig glade. Etterpå gikk vi tur til et blomsterutsalg for å se på juleblomster og julepynt. Denne damen som har 6 barn, ville kjøpe blomster. Hun kjøpte 3 stykker. Og vil gikk tilbake til VoksenOpplæringen. Da vi sa" takk for i dag", kommer min kjære 6-barnsmor med en alpefiol til hver av oss 2 lærere...Jeg blir målløs, får tårer i øynene, vet ikke hva jeg skal si og gjøre. Hun er så blid og glad når hun kan gi oss dette. Det er både godt og vondt å ta i mot. Hun får en lang god klem.

Jeg skal feire jule med familien min i år, med sønner med svigerdøtre og med en av svigerdøtrenes familie. Jeg vet vi får det koselig, jeg vet det blir mye mye god mat, jeg vet det blir mye gaver, - OG jeg vet jeg kommer til å sende "mine andre" noen ekstra tanker...
............Med ønske om en God Jul for ALLE!

Hør Helene Bøksle her med Julen For Meg.

Og en litt annerledes "Det kimer nå til julefest":