"Frøken Fryd" blir trygg på Nissen.

Min mann og jeg er så heldig å få være "reservebesteforeldre" for lille Frøken Fryd på 3,5 år og lille Herr Fryd på 6,5 år. De tilhører "Familien Fryd", og er "verdens beste"!

I 19 år har jeg jobbet i barnehage, men saker og ting gjorde at jeg måtte "hoppe av". Og er nå på vei over i en annen jobb. Jeg savnet å være sammen barn, derfor har det veldig kjekt å få lov å være reservebestemor for disse to. I sær er det lille Frøken Fryd som jeg har vært mest sammen med i de siste 2 år. Jeg henter henne en del i barnehagen, noen ganger når foreldrene spørrer, men mest når jeg selv har lyst. Ellers har vi hatt henne på overnatting både alene og sammen med storebror. Og vi har vært barnevakt hos de hvis foreldrene skal noe. Og vi koser oss alle sammen.

Rett før jul hadde frøken Fryd og jeg en koselig ettermiddag "på byen". Jeg hentet henne i barnehagen. Lille Frøken Fryd kom som vanlig løpende mot meg i barnehagen og hoppet opp i mitt fang, og jeg fikk en GOD klem. Heldige meg! Vi kjørte bil til byen, for det hadde desverre blitt en ettermiddag med regnbyger tross fint vær både før og etter. Men vi ville kose oss likevel, og det klarer vi to "damene" som regel veldig greit. Så i stedet for å vandre opp og ned gågata for å se på julepyntede gater, ble det at vi kjørte til kjøpesenteret for å se på "julesenteret". Når vi kjørte mot byen sa Frøken Fryd : "Koselig Jorun, koselig Jorun hentet i barnehagen!" Og i speilet så jeg bare det nydeligste smil. Dette utsagnet er en vane vi har hatt fra hun var liten og som 1-åring begynte i barenhagen. Når jeg hentet henne i barenhagen da, brukte jeg å si: "Så koselig Frøken Fryd, å få hente deg i barnehagen". Det har jeg av en eller annen grunn sagt hver gang, og nå er det blitt slik, at hvis ikke jeg sier det så sier hun det når vi tusler av gårde fra barnehagen, herlige jenta!

Når vi kom til kjøpesenteret måtte vi se oss omkring, se på lys, nisser og annen pynt. Det stod en julenisse ved siden av rulletrappa. Den var ikke levende, MEN den bevegde på seg, og DET var skummelt. Jeg foreslo at vi skulle ta rulletrappa opp og se på denne julenissen. Men det skulle vi IKKE. Nei vel, da satte vi oss og spiste kakemann og drakk juice istedet. Mens Frøken Fryd gransket denne skumle nissen på avstand. Etterpå kunne hun ta rulletrappa med meg, men måtte sitte på armen. Og det var jo ikke vanskelig å få til. Så vi kom oss opp mens hun klamret seg rundt halsen min. Vi fikk sett nissen fra alle sider når vi kom til topps, men fremdeles var den litt skummel. Men hele tiden ville hun nærmere og nærmere. Vi måtte ned trappa og opp rulletrappa igjen og igjen... Det ble 7 turer i rulletrappa på oss, og vi hadde tid til det. Og for hver gang kunne Frøken Fryd nærme seg denne skumle nissen mer og mer. Siste tur stod hun nærmest nissen i rulletrappa og kom med sine gledesutbrudd.

Herlig kjøpesentertur ble det på oss 2 damene, uten handling, bare med koselige ting, og tid til å gjøre viktige ting, nemlig kjøre rulletrapp 7 ganger...for å bli trygg på nissen.




Om Frøken Fryd og andre ord fra barnemunn kan også leses her : Fra Barnemunn.