Min barndoms roamtiske syn på Carl von Linné har slått sprekker.

Da jeg vokste opp hadde jeg en stor interesse for blomster. Min far og jeg gikk ofte tur i skogen, og han lærte meg mye om blomster og om trær. Jeg plukket store blomsterbuketter som jeg tok med hjem til min farmor som bodde i samme hus, og til min mor. Vi så alltid på blomstene etterpå, snakket om hva de het, hvor godt de luktet og satte de fint opp i vaser og oppsatser. Visste ikke min mor eller farmor hva blomstene het, så hadde vi Floraen i farger, DEN var utrolig! Der kunne vi finne ut det meste. Og vi fantaserte sammen over de norske og de latinske ordene. Jeg ble en tidlig beundrer av Carl von Linné som kunne så mye om blomster, og delte det med oss i bøkers form. I mitt hode er Linné og blomster koblet nært sammen. Min interesse for blomster er der enda, selv om jeg kanskje ikke er så veldig opptatt av hva alle heter lenger. Jeg nyter nok mer å se på blomstenene nå, enn å absolutt skulle vite navnene.

I min videreutdanning i flerkulturelt arbeid kom jeg til å lære mer om Carl von Linnés tanker. En lærdom som jeg kanskje har hørt før, men som til nå ikke har fått ødelegge for min romantisering av mannen. Når jeg nå leser om Linné er det akkurat som det er en annen mann, ikke "min Linné", - men det er "min Linné. Han hadde en side jeg er forundret og litt skuffet over at han også hadde.

For Carl von Linné mente at vi kunne dele folk inn etter intelligens, utfra hvor i verden de var født og hørte til. Han koblet intelligens og moral med genetiske og rasemessige trekk.
Utfra det delte han verdens befolkning i 4 grupper:
Gruppe 1: De flinke, oppfinnsomme, hvite og lovlydige Europeerne.
Gruppe 2: De frihetselskende, hissige, bronsefargede og tradisjonsbundne Amerikanerne.
Gruppe 3: De stolte, melankolske, gule, oponionsbundne Asiatene.
Gruppe 4: De kraftige, late, uforsiktige, apatiske, svarte og uselvstendige Afrikanerne.
Dette skrev han om i 1793 i sin bok Naturens system.

Jeg blir nesten barnslig skuffet og lei meg over at "min Linné" hadde slike rasistiske tanker.

---Men jeg får vurdere å tilgi han...for han visste vel ikke bedre.
(Kamil Øzerk skriver om dette i boka "Flerkulturell Virkelighet i skole og samfunn).


Jeg har tidligere blogget om Linnés tanker i "Litt mer om vi og de..."


.
Kommenter gjerne innlegget.


.