Svakhet og den menneskelige verdighet.

For en stund siden var jeg på et foredrag på UiA med Hans Grelland. Han er professor i kvantefysikk og har master i filosofi. En noe spesiell kombinasjon kan man nok si. Men uansett kombinasjon, var det et fantastisk foredrag. De 2 timene jeg hørte på han la jeg heller ikke merke til et eneste fremmedord, likevel fikk han sagt det han mente.

Tittelen på foredraget var: "Svakhet, et foredrag om den menneskelige verdighet". Jeg vil gjerne gjengi litt av hans tanker her.

Svakhet er menneskets grunnbetingelse. Vi kommer svake til verden, vi går svake ut av verden og vi trenger beskyttelse hele livet fordi vi er svake. Svakhet er noe som en bør ha respekt for.

Livets ideal er å være sterk. Det å mestre livet forbindes med det å være sterk. Men den som er sterk er egentlig den som tørr vise sin svakhet, vise sin ærlighet, vise sitt sanne jeg. Den som hele tiden vil vise sin tøffe side, er ikke ajour med sitt indre, det blir ikke balanse i livet ved å prøve å være tøffere enn en er, mener Grelland.

Frykt er en naturlig måte å vise sin svakhet og skjørhet på.

Hvis livet er for lett har livet lite substans, det blir lettere å forstå andre mennesker når vi har våre egne opplevelser i livet på godt og vondt med oss i det daglige.

Forestillingen om oss selv er skjør. Jeg-et slår sprekker fordi jeg-et er så annerledes enn jeg ønsker å være. Vi slår sprekker og limes igjen og igjen mens vi hele tiden endres. Forestillingen om meg selv trues utenfra, fra yrker, familie og samfunnstilhørighet . Grelland trakk fram eksmeplet med en flyktning eller arbeidsinnvandrer, der endres alt det trygge rundt dem. Det som før var naturlig kan i et nytt land, eller et nytt samfunn oppleves som unaturlig. Arbeid, omgivelser og språksamfunn er nytt for en innvandrer. Det gjør at innvandreren opplever seg som svak og annerledes. Slik som en ungarer sa: "Jeg var veldig morsom på ungarsk".

Når det blåser den sterkeste storm kan treet som er stort og sterkt velte, mens gresset som er mykt og føyelig, det blir stående.

Vannet oppleves som svakt og føyelig. Det renner nedover, ikke oppover, MEN det kan hule ut fjell! Vannet har en fleksibilitet og en gjennomsiktlighet som likevel gir det en kraft.

Mange kan føle det er et nederlag å ombestemme seg, MEN det bør heller ses på som en styrke. Beslutningen som jeg tok i går har ikke lenger noen makt over meg. Vi må vise det er mulig å reflektere over de valg vi har tatt, og at det går ann å ombestemme seg uten at det er noe nederlag.

Det er viktig å gi svakheten større rom, viktig å se svakhet som det naturlige i det menneskelige.

Tusen takk til Hans Grelland for et flott foredrag om det viktige i livet, om det å tørre være seg selv.