søndag 27. juni 2010

Når livet blir annerledes.

Livet blir ikke alltid som man tror. Det kan skje pga sykdom, ulykker, det at man er født på "feil plass til feil tid" eller at man får noen i familien med spesielle behov. Det er urettferdig dette livet, det er iallefall sikkert.

Tidligere denne uka fikk jeg høre ei nydelig dame lese et nydelig stykke om hvordan det føles når ikke alt går som en hadde planlagt. Jeg vil gjengi det her, det handler om hvordan livet blir snudd opp-ned når en får et barn med spesielle behov.


Velkommen til Nederland.

Av Emily Pearl Kingsley


Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve og hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles. Slik er det:


Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.


Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, ”Velkommen til Nederland”. ”Nederland ?!?”,sier du. ”Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.”


Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig , skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt. Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt……… og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller…. og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.


Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia….. og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: ”Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.” Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap. Men…… hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene…….ved Nederland.



5 kommentarer:

  1. Fikk høre dette diktet første gang av en sosinom på Ullevål Sykehus. Godt hun hadde en Kleenex-boks innen rekkevidde :) I dag er jeg mer glad for konstruktiv hjelp men diktet sier mye om de umiddelbare følelsene, ja. Følelser skapt av det samfunn vi er en del av. Leve mangfoldet og håpet om at vi godtar hverandre som vi er uansett, en gang i fremtiden.

    SvarSlett
  2. Ja det er nok sant at en trenger litt forskjellig i ulike stadier. Men at det setter ord på sorgen rundt det å komme til et annet "land" det tror jeg. Men i det lange løp er det annen mer konstruktiv hjelp som trengs. Og helt enig: Lenge leve mangfoldet!

    SvarSlett
  3. Fin ligning dette, setter tankene i gang.

    SvarSlett
  4. Takk for kommentar, Anne! Den satte i gang noe i meg også!

    SvarSlett