Takknemlighet

I den siste tiden har jeg tenkt en del på takknemlighet. Det er mye vi tar som en selvfølge, og det er mye som skjer i vår travle hverdag som gjør at vi ikke tar oss tid eller tenker over det å takke. Vi haster bare videre. Men jeg har i det siste lagt merke til hva det betyr at andre takker for noe, og det har gjort at jeg selv også prøver å bli bedre på å takke .

For noen år tilbake jobbet jeg med en nydelig gutt med spesielle behov på grunn av en diagnose. Han ga oss nye utfordringer i jobben i barnehagen, utfordringer som vi aldri hadde vært i nærheten av tidligere. Jeg har sluttet i den barnehagen nå, og gutten med de spesielle behovene er nå klar for sin skoleverden. I forbindelse med at gutten skal over i skolen ringte moren meg og sa foreldrene ville ha en avslutning med takk til oss alle som hadde jobbet med han i barnehagen. I går var jeg på avslutningsfesten hans. Det var en stor opplevelse. Den største opplevelsen var å se alt han nå kunne klare, - alt fra å kunne sykle til det å kunne spise selv. Foreldrene hadde laget en bildefremvisning og framførte sin takk til oss som hadde jobbet med han. Gutten selv ga oss blomster, masse smil og gode kommentarer. Jeg mener at takknemlighet gjør at det er lettere å jobbe med de som trenger ekstra oppfølging. Det er en god opplevelse når andre ser og kommenterer at en gjør en jobb som er viktig. Det er mange jobber med mennesker som er spesielt viktige, og det er ikke de best betalte jobbene, derfor oppleves et takk som en stor ekstra bonus.

En annnen opplevelse av andres takknemlighet opplever jeg i min nye jobb som som lærer for innvandrere i Norge. Mange av disse menneskene viser også sin takknemlighet. Nå har vi akkurat avsluttet før sommeren, da var det også mange takkens ord å få fra deltakerne i norskopplæringen. Det gjør godt å få takk og det gjør godt å takke. Jeg lærer daglig noe i min nye jobb, ting jeg erfarer og lærer utfra det å være sammen med disse som er relativt nye i Norge. Når jeg lærer nye ting av de, prøver jeg å si det at jeg lærte noe nytt, og takke de for at jeg får lov til å utvide min kunnskap og væremåte bare ved å være sammen med de.

Jeg mener ikke at en skal gå rundt og takke hele tiden, men jeg tror at hverdagen til oss alle blir bedre hvis vi faktisk ser hvor heldige vi er som har det bra, og ser at det er viktig å være takknemlig. Det er mange måter å vise sin takknemlighet på, det er heller ikke alltid ord behøves å sies, men en opplever likevel takknemligheten.

Jeg føler selv en stor takknemlighet for at jeg selv er tilbake i arbeidslivet igjen etter 3 år på "utsiden" , og er nå i gang med resten av mitt liv. Å klare å komme tilbake igjen krever mye egeninnsats, men også trengs det at noen går sammen med en et stykke på veien. Og der er det også mange en trenger å takke. Jeg kunne ikke klart dette alene, og slik tror jeg det er med oss alle, vi trenger hverandre og vi trenger at noen ser en for den er er!

Tidligere har jeg også blogget om hjertets to deler i forhold til takknemlighet.



.