tirsdag 30. mars 2010

Vi Är Dom Tuffaste....

På spinning har vi en fengende sang, som jeg sykler til så svetten renner. Jeg måtte bare lete den fram og dele den her:



Vi Är Dom Tuffaste

Från norr och till söder, systrar och bröder
Vi styr våra vägar dit kronorna glöder
Och vi ska dansa tills solen går upp
Våra fanor ska vaja I topp

Vi Är Dom Tuffaste, dom starkaste, dom grymmaste, dom vackraste
Vi är gänget gjorda av stål
Vi Är Dom Tuffaste, dom starkaste, dom grymmaste, dom vackraste
Nu öser vi in mål

Det gör ingenting om kropparna blöder
Vi ska kämpa och slåss tills isen glöder
Och vi ska dansa tills solen går upp
Våra fanor ska vaja I topp

Vi Är Dom Tuffaste, dom starkaste, dom grymmaste, dom vackraste
Vi är gänget gjorda av stål
Vi Är Dom Tuffaste, dom starkaste, dom grymmaste, dom vackraste
Nu öser vi in mål

Nu har vi dom, nu ger vi dom
Nu tar vi dom, nu tar vi dom

Vi Är Dom Tuffaste, dom starkaste, dom grymmaste, dom vackraste
Vi är gänget gjorda av stål
Vi Är Dom Tuffaste, dom starkaste, dom grymmaste, dom vackraste
Nu öser vi in mål


Av Nanne Grönvall.



.

lørdag 20. mars 2010

Besøk av slitenheten.



Når jeg har opplevd å møte veggen, så er jeg så redd for å komme i den samme situasjonen igjen. Redd for de slitne, negative følelsene, redd for de slitne negative tankene, redd for å våkne en morgen og bare være TOM igjen. Redd for å bare ligge der og ikke orke å stå opp... Jeg må tillate meg å si dette høyt, skrive det ned, at jeg er redd for det. Selv om jeg kjenner det går ganske bra med meg nå.

Jeg er fortsatt student, jeg skriver prosjektoppgave, jeg intervjuer ukjente mennesker, jeg tolker deres tanker jeg vurderer de opp mot teori... I tillegg har jeg ny jobb, en vikarjobb, med nye utfordringer for meg. Innimellom kjenner jeg at det blir mye å holde styr på i mitt hode. DA kommer slitenheten på besøk, MEN vil den være der lenge denne gangen tro? Eller bare på gjestevisitt? Jeg inviterer slitenheten litt inn, og sier:
"Jeg skjønner du vil si meg at jeg presser meg litt hardt nå. Jeg vet det selv også, men det er bare noen uker til, så skal jeg få hvile litt mer... Så du kan bare igjen slitenhet, så skal jeg gi kroppen min en pause i dag, og la den få restituere seg, før jeg går videre med mine prosjekter..."

På et vis er det godt at slitenheten kommer på en liten visitt for å minne meg på å ta en pause. Men samtidig liker jeg "den" ikke. Vil helst klare masse, slik som jeg gjorde før. Men jeg må nok finne min ballansegang, der slitenheten og jeg blir enig om hvor mye jeg skal presse meg. Jeg må også tillate meg jevnlige pauser, slik som slitenheten minner meg på. Der jeg klarer å glede meg over livet som det er i nuet, uten å tenke så mye framover eller bakover.
Bare være til!



Les også:
Ta først på deg din egen oksygenmaske før du hjelper andre!
Jo takk det går fortsatt bra med meg!
Bloggrekke om det å være utbrent, og veien tilbake!

.

lørdag 13. mars 2010

Jeg leter etter vår... for jeg vil danse mot vår....



En nydelig dag har vi hatt i dag, MEN det ligger enda masse snø hos oss.

Selv om grusen i bakken opp til huset kommer litt fram...
så er det enda masse snø som skal smelte.

Jeg tror det blir en stund til jeg kan klippe rosene.

Vurderer å ta på meg ski for å få beskåret frukttrærne...
Jeg rekker i allefall opp til toppen av de i år.

En stakkars liten staude prøver seg med litt grønne blader på murkanten.

I dag måtte den lette motorsykkelen ut av sin vinterdvale,
- iallefall for å stelles litt med.
Det er visst en som venter på å bruke den til og fra jobb igjen.

To damer fikk kost seg på verandaen med lunch.
Deilig!
Det er godt at verandaen er skuffet tom for snø,
slik at solstrålene kan nytes,
og vi kan begynne å spise noen av våre måltider der.
DET er lykke!
Vårlykke!

- og jeg vil danse mot vår-


mandag 8. mars 2010

Mitt ønske for den internasjonale kvinnedagen: Fokus på utdanning for jenter og kvinner i alle land!

I dag er det 8.mars. Den internasjonale kvinnedagen. Vi har enda en del vi kunne ønske endring på i Norge. Men hvis vi løfter blikket litt, og ser oss omkring, så ser vi at vi her i landet faktisk har det ganske bra.

I forbindelse med at jeg tar videreutdanning i Flerkulturelt arbeid, skriver jeg en prosjektoppgave hvor temaet er: "Samarbeid skole - hjem, hvor foreldre har liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet." I den forbindelse skulle jeg intervjue foreldre med liten eller ingen skolebakgrunn. Jeg hadde som mål å finne både fedre og mødre. Men det ble vanskelig. For i den gruppen jeg søkte informanter var det mødrene som var analfabeter eller med mest mangelfull skolebakgrunn fra hjemlandet. Det er altså kvinner som stiller bakerst i køen for skolegang.

Et av FN`s tusenårsmål er "Utdanning for alle". I den forbindelse har FN som delmål at antall analfabeter skal halveres før 2015, dette ble vedtatt i 2000. Det som imidlertid skjer er at antall analfabeter øker pr år med 15 millioner, i følge Redd Barna. Det regnes med at det er 1 milliard analfabeter i dag, dette i tråd med hva UNESCO og andre organisasjoner også sier. Vi ser at antall analfabeter øker, men i forhold til andelen av verdens totalbefolkning så går andelen ned. I 1948 var halvparten av verdens befolkning over 15 år analfabeter. I dag er ca 1/5 av verdens befolkning over 15 år analfabeter. På den måten kan man si at antallet i forhold til befolkningstallet i verden har gått ned, men det er likevel alarmerende når antall analfabeter på verdensbasis øker i antall. Situasjonen er verst for kvinner sør for Sahara og i Arabiske land, der var 52 % av kvinnene analfabeter. Igjen er det de fattigste landene som sliter mest. Hvis vi ser på deler av Afghanistan og Pakistan, så kan så mange som 95 % av kvinnene verken lese eller skrive.

Når jeg tok initiativ til mine intervjuer, visste ikke de jeg skulle intervjue at de var valgt ut pga at de hadde liten eller ingen skolebakgrunn med seg. Jeg sa kun at jeg skulle intervjue om skole - hjemsamarbeid. For jeg ville ikke at de skulle få noen underlegenhetsfølelse for at de ikke hadde skolebakgrunn med seg når de kom til Norge. Men i løpet av intervjuet spurte jeg om de hadde gått på skole i hjemlandet. Og da var det en del av mine informanter som ikke hadde skolebakgrunn i det hele tatt, noen hadde litt.
Når jeg spurte litt om grunner for at de ikke hadde skolebakgrunn så fikk jeg følgende svar:
  • Jeg bodde i fjellene, det var 1 dags gange til nærmest skole, jeg kunne ikke bo borte fra mamma, jeg måtte være hjemme og hjelpe henne. Brødrene mine bodde hos tante i nabobyen og gikk litt på skolen.
  • Jeg måtte være hjemme og passe småsøsken og bestemor, og kunne ikke gå på skole.
  • Jeg var så bråkete så jeg passet ikke på skolen, jeg fikk være der bare en dag. Men brødrene mine gikk litt på skolen.
  • Vi hadde ikke så mye penger, så jeg måtte heller hjelpe til hjemme, mens mamma jobbet, slik at brødrene mine fikk gå på skole.
  • Foreldrene mine hadde ikke penger til å kjøpe skoleuniform til meg.
  • Jeg måtte slutte på skole når jeg var 8 år for å være hjemme og passe på min syke mor.
  • Det var så mye krig i landet mitt, så det var ikke skole for jenter der når jeg vokste opp.
  • Det var aldri noe tema i min familie om jeg skulle gå på skole, det var bare bestemt at jeg skulle være hjemme og hjelpe til, men brødrene mine fikk gå litt på skole.
  • Den første gang jeg skrev navnet mitt var i Norge. Den dagen husker jeg godt.
Derfor er mitt ønske for den internasjonale kvinnedagen: Fokus på utdanning for jenter og kvinner i alle land!

Plan Norge skriver også om "hvor mye er en jente verdt".


Bildet er fra Plans artikkel, vist til ovenfor.



.


søndag 7. mars 2010

En smak av vår og lysere tider.

Sitter ute
Sola varmer
Hører fuglene synge vårsanger
Hører det drypper fra taket
Snøen smelter
Hører mopeden kjøre på veien
Hører sprut fra bildekk på snøsnmeltevåt veibane
Kjenner grillukt i nesa
Skal smake på nygrilla kylling snart
En smak av vår og lysere tider...






.

Mine Knekkebrødoppskrifter.

Nå ble plutselig bloggen min en oppskriftsblogg, til en variasjon, men det kommer ikke til å bli noen vane...
Her kommer knekkebrødoppskrift i 2 varianter, som noen av dere etterlyste.


Knekkebrødoppskrift nr 1, Ellinors variant.


2 dl sammalt rug.

2 dl lettkokt havregryn.

2 dl havrekli.

2 dl sesamfrø.

2 dl solsikkekjerner.

1 dl linfrø.

1 dl kruskakli.

1,5 ts salt.

7 dl vann


Alt blandes i en bolle. La stå og svelle i 15 min.

Ha alt sammen på 2 stekeplater med bakepapir. Deles opp i ruter før du steker det.

Stekes ved 180 grader i 45 minutter, helst i varmluftskomfyr. Åpne døren til stekovnen hvert 15.minutt slik at damp slipper ut. Tørkes ved 100 grader i 30 minutter til, eller lenger hvis nødvendig. De skal bli helt tørre.


Disse passer greit med litt ost eller syltetøy.





Knekkebrødoppskrift nr 2, Gunhilds variant.


200 g solsikkekjerner
1dl linfrø(50g)
1dl sesamfrø(50g)
2,25 dl kli (50g)
2ss fiberhusk (Lindros, kjøpt på helsekost).
1ts salt
litt søtt
5dl vann

Bland alt i en bolle og la det svelle litt,(15-30min). Bre det utover bakepair på to plater gjerne med en slikkepott og rut opp med pizzahjul eller annet som en kan dele det med.
Stek begge platene samtidig på varmluft 160g i 1t og 10 min. La platene bytte plass to ganger underveis.
Snu dem med forsiden inn. Når du gjør det så får du også luftet ut litt fukt underveis.


Denne varianten er en sprøere variant enn nr 1.



.



torsdag 4. mars 2010

Min egen naturlige værstasjon.

Vil gjerne vise fram min egne naturlige værstasjon.
Værstasjonen min heter Rhododendron.
Den
brer ut og folder sammen sine blader alt etter hvor varmt, -eller kaldt det er ute.
Denne naturlige måten å ta vare på seg selv på
fasinerer meg. For ved å folde bladene tett inntil kvistene verner den seg mot frost.
Rhododendroen min står på utsiden av soveromsvinduet. Når jeg drar gardinene til side om morgenen, kan jeg dermed se om det er mange kuldegrader i dag, eller om det er en mildere morgen. Fasinerende synes jeg.

Her viser rhododendroen at det er minus 15 grader. Bladene har pakket seg godt inn mot stammen.


Her har vi minus 10, rhododendroen har sluppet bladene litt, men bare litt..fra stammen.


Her er det også minus 10, -et nærbilde.



Her er det minus 5 --- og snø faktisk, også kjekt å se når en lukker opp vinduet:)

Her har det klart å bli 0 grader, og bladene har åpnet seg litt mer.

Her er det sommer og sol og pluss 20 grader, Rhodondedroen strutter av vellvære i sola under soveromsvinduet mitt.





.