Han fortalte han hadde hatt besøk av sin gamle tante som hele sitt liv hadde bodd på den Afrikanske landsbygda. På en av de første dagene i Norge, var de ute på en spasertur. Da kommer det en ung mor mot dem med et barn i en barnevogn. Tanten sier "Hva er det for en kasse hun dytter foran seg". Min venn svarer "det er en baby oppi der, det er en barnevogn". Men nei det kunne ikke tanten forstå at noen kunne legge et barn oppi en kasse og dytte foran seg. "Hvordan kan det barnet da bli kjent med sin mor via sin lukt og hudkontakt" sa tanten, og fortsatte videre "Et barn har vært inni sin mor i hele svangerskapet, og skal fortsette sin nære kontakt ved å bli båret inntil kroppen den første tiden etter fødsel, ikke legges i en kasse på hjul!" Da de nærmet seg moren med barnevogn sa min venn at han ville stoppe og spørre om de kunne se på barnet, og det gjorde de. Men likevel var ikke tanten overbevist om at norske babyer hadde det noe godt med å bli lagt slik. Og det hele toppet seg for tanten da en ung jente kom mot dem bærende på en liten Chihuahua-hund. Da slo hun hendene sammen og utbrøt, "for e
t rart land, her legger de ungene i en kasse på hjul i stedet for å bære de inntil kroppen, mens små hunder bærer de slik jeg ville ha båret et lite barn!"
Innlegg
