torsdag 13. august 2009

Livets små gode opplevelser.


I dag gikk jeg min daglige morgentur med vår gode trofaste hund på 14 år. En skikkelig god turkammerat, som skjønner alt og er veldig fornøyd med livet når det er ved det vante. Og det vante, innebærer altså en morgentur. Denne gamle hundedamen vår, hun hører svært lite nå, og er stadig vekk forundret over at det skjer ting rundt henne som hun ikke har fått helt med seg, som at hun våkner og jeg har kommet hjem, låst meg inn uten at hun har hørt meg. Men god er hun uansett vår gamle hundedame.

Men tilbake til morgenturen... Vi bruker ofte å møte en dame i nabolaget som er noe syk av en eller annen grunn, hun går litt rart og er litt funksjonshemmet. Men det bryr ikke min gamle hundedame seg noe om, hun har nemlig nå de siste dagene hilst på denne "syke damen", så også i dag. Når vi rundet svingen og gikk opp vår vei, kom damen mot oss, hun så på hunden og med et stort smil, gikk hun rett bort og strøyk min gamle hund, strøyk og strøyk. Hundedamen min stod helt stille, logret forsiktig og slikket damene godt på armen. Damen er litt vanskelig å forstå, men det er ikke meg hun ville snakke med heller, hun småsnakket med hunden min, visket den noe i øret og ansiktet var et stort smil. Så tok vi avskjed og 2 eldre litt småsyke damer, hundedamen og menneskedamen, hadde hatt en fin stund sammen, mens jeg hadde stått ved siden av og nytt opplevelsen, en av livets små gode opplevelser for meg, min hund og den syke damen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar