onsdag 14. oktober 2009

"Den som vet" .... Arabisk Ordspråk.

Den som ikke vet,

og ikke vet at han ikke vet,

han er en tosk. Sky ham!

.

Den som ikke vet,

og vet at han ikke vet,

han er oppriktig. Undervis ham!

.

Den som vet,

og ikke vet at han vet,

han sover. Vekk ham!

.

Den som vet,

og vet at han vet,

han er klok. Følg ham!

.

(Arabisk ordspråk)


.

tirsdag 13. oktober 2009

Når vi boner belegget, får vi høyt belegg da?

Jeg får stadig påminnelse om hvor vanskelig det er å lære norsk for utlendinger. Eller at det er vanskelig å lære språk i det hele tatt. For vi lærer språk med vårt morsmål som mal. Vi lærer utfra de begrepene vi har. På et nytt språk møter vi kanskje et ord som kan bety flere ting, et såkalt "homonym"-> Lik form men ulik betydning.

Akkurat dette fikk jeg en liten opplevelse av for ikke så lenge siden. En jeg kjenner, med utenlandsk opprinnelse, har en jobb i forhold til et forsamlingslokale. Der har han bl.a ansvar for renhold og for utleie av lokalet. Han hadde fått beskjed om å bone bellegget, noe han gjorde. Men så hadde han også fått beskjed om at han måtte jobbe for å få et høyt belegg i storsalen. Og det skjønte han ikke... For han tok for gitt at belegg var belegg, dvs gulvbellegg. Mens det i sak 2 var det et stort antall leietakere som ble etterspurt, slik at belegget kunne bli høyt...

Ja du verden, du verden..., og dette språket tar vi for gitt? Ha en strålende dag med eller uten belegg både her og der.. :)

Se også blogginnlegg om flisespikking av ord.




.

mandag 12. oktober 2009

Ulike musikktyper kan snakke til følelsene: ...... -"Du hast"-

I forrige bloggpost om Orgelkonsert i Søm kirke, skrev jeg at musikk snakker til følelsene. Jeg mener også at musikk snakker til kreativivteten, og setter i gang prosesser.

Jeg har i den senere tid jobbet med å finne tema for en semesteroppgave jeg skal skrive i forbindelse med studiet i Flerkulturelt Arbeid som jeg for tiden tar. Har hatt noen tanker om hva jeg skal skrive, men ganske løse tanker som har vært vanskelig å konkretisere.

På formiddagen i dag var jeg på Spinning hos Friskis og Svettis, jeg spinte i vei, og ga alt. Under Ramstein sin sang: "Du hast", så kommer det plutselig en ide om tema ned i mitt hode. Det kom bare dalende, og var ganske klart for meg. Det satt også fremdeles i mitt hode når jeg var hjemmme 45 minutter seinere. Nå har jeg skrevet det ned på papir, skal tenke litt mer på det, men det er absolutt noe å bygge videre på, så kanskje Rammstein og "Du hast", var med å få meg til å bli åpen for et tema til problemstilling jeg kunne jobbe videre med. Mange kan sikkert lure på hvorfor denne sangen gjorde meg så kreativ da men....





Les gjerne om "musikk som snakker til følelsene våre - Orgel"



.

søndag 11. oktober 2009

Musikk kan snakke til følelsene våre. Orgelkonsert i Søm Kirke.

Søndag var jeg på en flott orgelkonsert i Søm Kirke i Kristiansand. Det var en stor opplevelse! Mons Leidvin Takle hadde konserten, hvor han spilte alt fra "Kjerringa med staven" via kjente salmer og egenkomponerte stykker til "We meet again", og alt ble selvsagt nydelig improvisert rundt.

Vi har lenge hatt lyst til å se Søm Kirke, som er en ganske ny kirke, med glassmalerier av Kjell Nupen. Og det var en flott opplevelse å sitte der og høre orgeltonene strømme mens en så på de flotte fargene som Nupen hadde fått fram i glassmaleriene. Bare ved å sitte og se på vinudene, så jeg utrolig mange figurer i glassene, noen av figurene var der bare en liten stund, klarte ikke å finne tilbake til det jeg syntes jeg så... Og fargene forandret seg ettersom det ble mørkere og mørkere ute. Musikken og de fine glassmaleriene klarte faktisk å få meg til å være ganske mye tilstede "her og nå", og det var deilig. For ofte fyker mine tanker rundt om kring når jeg sitter slik og skal oppleve. Men jeg var veldig til stede, og følte at musikken og glassmalerier "snakket til meg". Det var en god opplevelse.
Takle fortalte et lite "eventyr" i starten, som jeg likte godt. Det var ca som følger:

Gud så at mange i verden var triste og hadde det vondt, da kalte Gud til seg musikken, og sa til musikken: "Gå ut i verden og gjør mennesker glade". Musikken svarte:"Hvordan skal jeg få det til, jeg har jo ingen ting å bidra med". "Jo" sa Gud, "du kan snakke til følelsene, og trøste følelsene, det er det du kan" sa han til musikken. Så gikk musikken ut og snakket til følelsene og menneskene deres, og verden ble et vakrere sted.


Hvis du vil lese mer om Søm kirke så se her: Søm Kirke , Bygg uten grenser

Hvis du vil lese mer om Kjell Nupen sitt arbeid i Søm kirke så gå inn på denne siden, og se på videor, og Søm kirke. Kjell Nupen

Hvis du vil høre Mons Leivin Takle spille, så hør dette flotte stykket:Aurora Borealis:





.

Litt flisespikking i forhold til bruk av ord.

Jeg har i den senere tid tenkt på det med valg av begreper i forhold til så mangt. Blant annet i forhold til Innvandrergruppene og begreper som Rasisme - Nyrasisme som jeg har skrevet om tidligere.

Noen ganger mener jeg at vi kan spore av en samtale ved feil ordbruk. Slik som når en sier "Nei, der misforstod du meg, det var ikke det jeg mente". Ved å kommunisere slik, så blir fokuset slik at det jeg sier og mener, slik skal alle forstå det. Men i en kommunikasjon er det så mangt som spiller inn. Vi kommuniserer utfra vår "ryggsekkviten" dvs alt vi har med oss fra oppvekst, kunnskap, sosiale opplevelser, holdninger osv. Altså utfra våre erfaringer ("ryggsekkviten") kommuniserer vi, og i en kommunikasjon er det både sendere og mottakere. Derfor behøver det ikke være at det er de andre som misforstår, men de andre forstår det på en annen måte, de forstår utfra sitt ståsted. Derfor kan vi også bli "misforstått" når vi sier at "de misforstår". Det dreier seg heller om "ulik forståelse".....Jeg har min forståelse, og du har din forståelse...




.

tirsdag 6. oktober 2009

Begreper og ord i Innvandringsdebatten ; Nyrasisme - Klassisk Rasisme.

I media brukes mange ord i Innvandringsdebatten som jeg tror ikke blir forstått fult ut, og som man da blir provosert av. Jeg sier ikke dette for å si at vi er dumme, men det kommer stadig til dels nye begreper, som gjør at en kan komme til å kommunisere forbi hverandre i stedet for med hverandre.

Det jeg har mest i tankene nå er Majoran Vivekananthan i avisen Utrop sitt utspill om at Regjeringen er Nyrasistisk. Og begrunner det med at Regjeringen ikke har et eneste tiltak som er ment å bidra til å at innvandrere kan beholde sitt språk eller kultur. Det som skjer er at han blir beskyldt for å skyte langt over mål, "vi" er da ikke nyrasistiske! Når jeg har hørt med folk litt rundt om kring, kan det virke som noen tror det dreier seg om nynasisme og ikke Nyrasisme også. Eller at folk ikke kan forstå at det er noen vits at begrepet nyrasisme skal brukes, "vi" har jo begrepet rasisme allerede. Det fungerer bra nok, mener mange. Men det er faktisk en forskjell på begrepene Nyrasisme og Rasisme.

For når man går litt inn i ordet "Nyrasisme" så er det definert slik som Vierkananthan selv sier det. Det er negative handlinger basert på kulturell, etnisk, religiøs bakgrunn. Mens Klassisk Rasisme er basert på rasemessig tilhørighet.
Utfra det kan en si at fokuset i Nyrasismen ligger på kulturforskjeller, livsstil, kulturenes uforenlighet, kulturell mangfold vs monokultur.
Mens fokuset i Klassisk Rasisme ligger på påståtte medfødte, positive eller negative intellektuelle og moralske egenskaper.
Når en ser på holdningene i Klassisk Rasisme og Nyrasisme er de stort sett de samme. De er preget av negative fordommer, negative holdninger og menneskeforrakt.
Når vi så går over til hvordan Nyrasisme og Rasisme viser seg på handlingsplanet, så er det igjen en forskjell. I Nyrasisme viser det seg ved maktutøvelse i form av ekskludering, negativ omtale, mobbing, sjikane, usynliggjøring, trusler, forfølgelse, skepsis og negative forventninger. Når en ser på hvordan Klassisk Rasisme viser seg på handlingsplanet går det på handlinger som angrep, utnyttelse, diskriminering, apartheid, ekskludering, undertrykkelse, utrydding og forfølgelse.
Det er altså en forskjell på Nyrasisme og Klassisk Rasisme, men noe er også likt. Men her mener jeg at ulike forståleser av begreper er med på å gjøre en debatt vanskelig. For når parter har ulike formeninger i hodet om hva de snakker om, blir det ikke en samtale om samme sak. Partene snakker i stedet forbi hverandre.

Les gjerne også om "vi" og "de".

onsdag 30. september 2009

Min kjære Trixie Hund er blitt en gammel dame.



For 14 år siden hentet vi et sort lite nøste på Flekkerøya, hun var 8 uker, en deilig liten skjønnhet som vi kalte Trixie. Hennes fulle navn er Trixie Hund :) Eller også kalt både Flekkerøyjenta etter hvor hun kommer fra og "Tiggesiri". - Og da skjønner dere nok at vi har skjemt henne litt bort med å la henne tigge....iallfall tigger hun av de som gir henne mat, slike som morfar, farmor, Zdzislawa og andre, - de får gjennomgå!
Trixie er en Eventyrblanding, en blanding av Flatcoated Retiver, Border Collie og litt Cocker Spaniel. Hun har bestandig vært snill og god, men begynner nå å bli gammel. Jeg kan enda huske den første natta vi hadde henne, vår eldste sønn på da 12 år måtte ligge sammen med henne på kjøkkenet, for hun pep og lengtet etter mammaen sin.
Jeg ser stor forskjell på dagene da hun var liten valp og nå, og det er vel naturlig, - men ganske trist også. I sær er det trist den utviklinga som har skjedd nå den siste tiden, da alderen for alvor har innhentet henne.
Før når jeg stod opp om morgenen kom hun løpende fra liggeplassen sin, og var klar for dagen med hopp og sprett. Vi måtte ha en liten kose-og-prate-stund før jeg gikk på badet. Nå står jeg opp og jeg kan høre henne snorke på liggeplassen, men hun hører meg ikke når jeg står opp. Som regel har hun merket meg mens jeg har vært på badet, og står utenfor når jeg lukker opp døra, blid og logrende. Klar for å slikke litt vann i dusjen (!) og få litt kos.
Så kommer det hun alltid har likt best, både før og nå: Nemlig mat! Der er det lite forandring, kun at hun spiser noe seinere enn da hun var yngre. Hun elsker mat, og kunne spise til hun sprakk tror jeg... Neste ting som skjer i heimen er tur, og der er hun også som før: Nemlig kjempeglad for tur. Hun ulte av glede for tur før og uler av glede for tur nå. Og vi går en tur på ca 40 -50 minutter hver morgen, det går litt seinere nå, men det er mest pga at hun skal lukte så mye mer nå enn før. Jeg har lagd meg en liten teori der, for som dere har forstått så hører Trixie Hund lite, og det virker som luktesansen den er ekstra skjerpet pga manglede hørsel, men det er bare en teori jeg har. Men iallfall så sier jeg noen ganger at jeg ikke føler jeg går tur, men står tur. For alt skal luktes på. Dyrlegen sa for et par år siden, at hun hadde så godt av morgenturene sine, og alle luktene hun fant ga henne en hjernetrening og ga henne noe å fantasere om når hun kom hjem. Og da klarer jo ikke jeg å nekte vår gamle dame å lukte! :) Så da står hun der og lukter til hun er ferdig, mens tiden går.
Når vi gikk tur tidligere kunne hun gå en del fri når det var lov, for hun kom når vi ropte, men nå tørr jeg ikke det, uten på helt spesielle områder, for nå hører hun ikke. Men jeg går alltid med en hundeføyte som hun kan høre, hvis vi er heldige... Men altså så går hun nok mer i band enn tidligere, men hun trives på tur uansett.
Før hoppet hun også fra stein til stein i sin turglede, men nå klarer hun ikke komme opp steiner og skrenter lenger, da snur hun gjerne og går en annen vei.
Når hun kom hjem fra tur før, så sov hun litt og så var hun i full gang igjen. Men nå sover hun hele formiddagen. Da kommer hun tuslende litt småforvirret midt på dagen. Før tuslet hun alltid etter meg der jeg var. Men nå kan hun plutselig bare våkne og begynne å vandre rundt i huset for å lete etter meg, og jeg kan rope og klappe, mens hun står og ser en annen veg. Hun hører meg ikke.
Når jeg før lagde mat på kjøkkenet kom hun for å følge med om jeg mistet noe på gulvet. Men nå merker hun ikke at jeg lager mat. Hvis jeg mistet noe ned før og hun var et annet sted i huset, hørte hun det og kom hun løpende, men nå er det stilt når jeg lager mat. Uvant i grunnen.
Hun kan ofte legge seg på kjøkkenet for å sove nå, for på den måten har hun nok funnet ut at kanskje hun våkner når jeg begynner med noe mat der.
Før hørte hun hver liten smule jeg la i matskålen hennes, men nå hører hun det aldri. Men hun har begynt med en ny sak der, for hun tar seg gjerne en runde om matskåla i ny og ne for å sjekke om det har kommet noe der, for sikker hets skyld liksom.
Før hørte hun oss før vi kom inn, i sær hørte hun alle biler eller skritt i singelen på utsiden av huset, og bjeffet og var klar når vi kom inn. Nå går vi inn, ordner det vi skal gjøre og Trixie sover videre. Etter hvert kommer hun kanskje, litt fortumlet og forvirret over at vi er hjemme.
Hun reagerte også alltid på dørklokka, bjeffet til og løp til døra. Nå når det ringer på døra, så sover hun bare videre, men ser hun oss går mot døra, tolker det dithen at nå kommer det nok noen, og blir logrende med oss.

Når vi sitter og slapper av om kvelden kommer gjerne Trixie Hund og skal være sammen med oss, det er nesten det samme som før. Men nå er det hun som vil legge seg først når det er kveld. Da kommer hun og står foran soveromsdøra, og slipper vi henne inn, legger hun seg på et teppe hun har ved siden av senga vår. Når vi legger oss, går hun ofte og legger seg på et annet rom, hun må bare liksom få lagt oss først :) slik at hun vet hvor vi er.
Før hadde hun en nattsoveplass som var en seng på et arbeidsrom, der klarer hun ikke hoppe opp lenger, så hun har fått lov å ligge på et teppe i sofaen på mitt arbeidsrom. Der sover hun om natta nå.
Før vi legger oss, må hun ha seg en tissetur, DET synes hun er noe stort tull! Hun sover jo, og vil ikke vekkes lenger. Før kunne vi bare si "Kom nå skal vi :) tisse", og så gikk hun ut og tisset, men nå hører hun jo ikke dette, men kommer når vi henter henne og får tisset før hun går i halvsøvne tilbake til sin soveplass.

Gamle hundedama vår har begynt å lukte litt spesielt. Gamle damer gjør vel ofte det. Hun lukter vondt av munnen når hun puster med åpen munn. Hun lukter rart av hele seg noen ganger, og så slipper hun ofte litt gass som lukter ganske så ille... Ja ja det er ikke alt som fungerer på gamle Trixie Hund. Men du verden hvor god hun er.
Hun setter seg ved vinduet og ser etter folk som kommer fra jobb, hun besøker naboen når det lukter mat hos de, hun er ofte der når vi er på reiser, så vi har litt delt omsorg :). Hun er kjempeglad for besøk, i sær av kjente som de unge som har flyttet ut med kjærester, og andre venner og kjente. Men blir det for mye mas med besøk, går hun vekk fra oss og legger seg på kjøkkenet eller en annen plass hun kan være for seg selv.
I den sendere tid har det kommet 5 hunder til i familien, Dvs våre 2 gutter har fått seg hunder). Trixie synes det er gøy og ha fått besøk av disse krabatene, men når de blir for masete tusler hun vekk og legger seg. Alt med måte tenker hun. Når hun ikke orker mer ståk sukker hun og trekker seg tilbake.
Som nevnt er hun veldig glad i nabofamilien, i sær deres lille datter på 3 år. Det er et nært og ekte vennskap mellom hund og liten jente der. Gjensidig god respekt som er uvurderlig verdsettes av begge parter
.
Nå har Trixie hund fått en ganske stor klump på magen sin, som er en form for syste, uten at noen kan si hva den inneholder. Vi har hatt henne til dyrlegen, og hjerte henens tilsier at hun kan kanskje klare en operasjon,eller kanskje ikke. Vi har vurdert fram og tilbake, og har kommet fram til at vi ikke vil utsette henne for en operasjon. Så det blir at vi lar henne leve med den klumpen så lenge det ikke plager henne nevneverdig. Når vi ser det hemmer henne i livsutfoldelsen så får vi ta den vanskelig kontakten med dyrlegen, for å gi henne den siste ro og hvile, etter et stort berikende liv for vår familie. Trixie Hund vil alltid være min gode hundvenn, selv når vi ikke har henne mer.
Når jeg skriver dette kan jeg lukte at hun har fått middagrester til mat i dag, det får hun nemlig litt gass imagen av på sine gamle dager Men middag smaker så utrolig godt innimellom synes hun, vår kjære gamle fornuftige hundedame på 14 år. Og noen goder må man jo få når en er blitt en gammel pensjonist som vår kjære Trixie Hund.





.